I grønne omgivelser på Kjos gård på Jessheim beiter 55 fornøyde kyr i sommersola. De har nettopp vært en tur innom fjøset for å bli melket – og for å spise dagens porsjon av et helt spesielt fôr. Kjos-kuene er nemlig med i et storstilt forskningsprosjekt som har som mål å redusere klimagassutslippene fra alle norske drøvtyggere med hele 30 prosent innen 2030.
Akkurat nå får kuene på Kjos gård et skreddersydd klimafôr, tilsatt såkalte metanhemmere. Det gjør at de raper mindre av klimagassen metan, noe som blir et viktig bidrag for å få ned klimagassutslippene fra norsk landbruk.
Prosjektet, kalt MetanHUB, ledes av TINE. Og målet er at alle norske kuer, okser, sauer og geiter etter hvert skal spise dette pioner-fôret.
– Landbruket må ta sin del av ansvaret for klimautfordringene vi står i. Det er veldig givende å kunne bidra til å gjøre den norske maten enda mer bærekraftig, sier bonde Hans Petter Aurstad.
Han står på tunet sammen med kona Torunn Kvarme Aurstad, som han har drevet gården sammen med i 20 år, og Harald Volden – professor ved NMBU og fagsjef i TINE. Hans Petter og Torunn har blitt vant til vitenskapelige visitter de siste årene, og synes det er spennende å bidra til å utvikle fremtidens melk, med lavere klimaavtrykk.
Fra 29. juni er den unike «Fremtidsmelka» tilgjengelig for forbrukere i deler av Oslo-området, gjennom TINE Lettmelk. Da blir nemlig melka fra Kjos gård tappet på egne kartonger. Prisen på Fremtidsmelka fra Kjos gård er den samme som for annen TINE Melk.
– Det blir skikkelig wow-følelse å kunne se vår egen melk i butikken. Det er ordentlig stas, sier Torunn.
Landbruket har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med fem millioner tonn innen 2030. Siden metan står for en stor del av disse utslippene, er metanhemmere en viktig del av løsningen.
Harald Volden har forsket på metan fra melkekyr helt siden 80-tallet. At de skulle oppnå så gode resultater som de nå ser, vekker oppsikt.
– Jeg hadde aldri trodd vi skulle oppnå så bra resultater. Det er fantastisk at vi nå har kommet frem til en løsning som bidrar til betydelig klimagassreduksjon, konstaterer den erfarne forskeren.
Han understreker hvor viktig det er at TINE leder an i forskningen på fremtidens landbruk.
– Vi representerer landbruksnæringa over hele landet, og mye av kjøttproduksjonen skjer også på melkegårdene. Da er det viktig at TINE sitter i førersetet på denne typen forskningsprosjekter.
Norge har et av verdens strengeste krav til dyrevelferd. Systematisk arbeid for god dyrehelse har gjort at norske kuer er blant verdens aller friskeste. Arbeidet har også vært viktig for å unngå antibiotikaresistens – en av de største truslene mot folkehelsa.
– Trygge og rene omgivelser, som gir kuene mulighet til å bevege seg naturlig, er også viktig for at de skal holde seg friske og fornøyde. Det er norske bønder flinke til å sørge for. Og vi vet at fornøyde kuer gir melk av bedre kvalitet, fastslår forsker Harald Volden.
På Kjos gård koser, steller og snakker de med kuene hver dag. Hele familien på fem og en avløser bidrar med fjøsstell gjennom året.
– Det er folk i fjøset hos oss minst 8–10 timer om dagen, hver dag, forteller Torunn.
God omsorg og et våkent blikk er det viktigste for at kuene skal ha det bra. Kjos gård har, i likhet med mange andre gårder, tilrettelagt for at kuene kan gå ut og inn som de vil på sommeren. Kløbørste og skygge for sola er gode grunner til å gå inn i fjøset en varm sommerdag. Og den automatiske melkeroboten gjør at kuene selv kan velge når de vil melkes.
Helt siden 1975 har TINE bygget opp verdens mest komplette helseregister for kuer, som hjelper Torunn, Hans Petter og kollegaene deres å gi dyra best mulig stell. Alle TINEs melkekuer har sitt eget helsekort og sin egen «fastlege». Hver melkebonde har en TINE-rådgiver som alltid er klar, med egne forskere og eget diagnoselaboratorium i Molde i bakhånd.
– TINE har også et eget verktøy for å måle og dokumentere dyrevelferd, kalt dyrevelferdsindikatoren. Den hjelper bonden med å avdekke sterke og svake sider i egen drift, sette seg mål og følge utviklingen over tid.
Norske husdyr er blant dem som får aller minst antibiotika i verden – takket være det målrettede arbeidet for å holde dyra friske. Det er svært viktig for å unngå antibiotikaresistens, som er en av de største truslene mot folkehelsa.
Pionerkuene på Kjos gård er en viktig del av arbeidet med å skape et enda mer bærekraftig norsk landbruk. Det mange ikke vet, er at husdyra også gjør en viktig klimajobb når de beiter.
Mange steder rundt omkring i landet gresser kuer på utmarksbeite, naturbeite eller eng. Når kuer, geiter og sauer napper og drar i vegetasjonen, dannes det dype rotsystemer som faktisk binder karbon. Samtidig som husdyrene våre slipper ut klimagasser, bidrar de også til opptak og lagring av klimagasser gjennom beiting. I tillegg holder de kulturlandskapet åpent – noe som ikke bare turgåere og turister setter pris på, men som også reflekterer mer sol. Det har igjen en avkjølende virkning på kloden – kalt albedoeffekten.
– I tillegg bidrar beitedyr til biologisk mangfold. Mange rødelistearter er nemlig knyttet til naturbeitemarker, og naturbeitene er også veldig viktige for humler og andre villbier. Så det er mange gode grunner til å sende kua en takknemlig tanke neste gang du drikker melk eller spiser ost, sier forsker Harald Volden.
– Siden mesteparten av Norges landbruksareal kun er egnet til å dyrke gress, er melkeproduksjon en veldig god måte å utnytte ressursene våre til å lage næringsrik mat til mennesker på. Jeg liker å kalle melka naturens egen styrkedrikk, sier Volden og minner om at melk er en viktig kilde til jod, vitamin B12, protein og flere andre næringsstoffer.
Norsk melk regnes også for å være betydelig mer bærekraftig enn melk fra mange andre deler av verden. For hvert kilo melk som produseres her hjemme slippes det ut 1,1 CO2-ekvivalent, mens det globale snittet er 2,6.
– Dette er blant annet fordi den norske melkekua, Norsk rødt fe, gir både melk og kjøtt, og fordi over 80 prosent av fôret kommer fra Norge, forteller Harald Volden.
TINE arbeider målrettet med å øke norskandelen i fôret enda mer, blant annet gjennom forskning på norske erstatninger for soya og raps. I tillegg jobber TINE med å sikre at grovfôret kuene spiser, har et mest mulig optimalt næringsinnhold – slik at det er behov for mindre utenlandsk kraftfôr. For å lykkes har TINE satset på teknologi som gjør det mulig for bonden å måle og dokumentere gressavlinger.
– I Norge har vi friske dyr som omdanner beiteressurser til viktige næringsstoffer for mennesker. Og takket være flere viktige forskningsprosjekter, som klimafôret her på Kjos gård, kan vi gjøre dette på en stadig mer bærekraftig måte. Det er bra for miljøet og bra for oss.
